Framsnakking og Spjelkavik

«Framsnakking» er et relativt nytt begrep. I 2010 satt Svein Spjelkavik og koste seg med både lunsj og baksnakking da en kvinnelig kollega reiste seg og sa «Hvis dere ikke har noe fint å si om folk, så går jeg«. Dette var en skjellsettende opplevelse for Spjelkavik, og han ble opptatt av å framsnakk i stedet for å baksnakke. På en kort stund fikk ordet enorm oppmerksomhet i bl.a. sosiale medier. Framsnakke og baksnakke. To motsetninger. Hva er ditt forhold til å framsnakke og baksnakke? Hva gjør du mest av, og hvorfor?

Når lærere tar over klasser hender det avtroppende og ny lærer setter seg ned, for å gå gjennom ulike ting det kan være greit å vite om. Av og til har det resultert i en gjennomgang av elevene. Her har avtroppende lærer fortalt litt om hver enkelt elev, for å gjøre oppstarten enklere for den nye læreren. Men hva er det egentlig som skjer?

Jo, den gamle læreren forteller om sin opplevelse av hver enkelt elev. Hvordan forholdet har vært mellom lærer og elev til nå. Hvordan eleven har tilpasset seg opplegget til denne læreren, og hvordan denne læreren har vurdert elevens evner og egenskaper. Dette er en skummel setting, og jeg har tråkket i salaten mer enn en gang. Ny lærer nikker og smiler og er glad for å slippe å gjøre alle disse oppdagelsene på egenhånd. Det er jo så mange man skal bli kjent med, så det er greit å vite litt på forhånd. Men hva skjer så?

Elevene møter den nye læreren, og den nye læreren får en gjeng spente elever i fanget. Læreren snakker med elevene på sin måte og imøtekommer elevene på sin måte. Elevene og foresatte må kanskje forholde seg til en ny ukeplan, da den nye læreren ønsker å bruke sin gamle mal som er kjent og god. Elevene får nye oppgaver, men også oppgaver på en ny måte. Den nye læreren stusser litt over informasjon som ble delt fra forrige lærer, men tenker at eleven sikkert viser sitt sanne jeg snart. Etter et par måneder må ny lærer innrømme at informasjonen som ble overført ikke passer med egen oppfatning og opplevelse. Eleven var ikke slik, eller ER ikke slik. Det er faktisk en ganske gløgg og aktiv elev. Så må altså ny lærer bare innse at egen opplevelse av elevene ikke stemmer med informasjonen som ble gitt. Det var heller ganske hemmende, og det gjorde at prosessen tok mye lenger tid enn nødvendig, siden ny lærer må avlære det som ble fortalt etter hvert som det blir klart at informasjonen ikke stemmer.

Det er snodig hvor forskjellig vi behandler mennesker vi har hørt noe bra om, i forhold til de vi hører negative ting om. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for andre enn meg selv, men er det bare meg som er blitt farget av baksnakking, og som er blitt overrasket over at det ikke stemmer når en har åpnet opp for egne meninger og erfaringer.

En opplevelse satte seg fast i mitt minne for mange år tilbake. Jeg skulle starte med 1. trinn og var på en runde for å besøke skolestarterne i ulike barnehager. Stort sett ble jeg møtt av barn som sang for meg, fortalte hva de het og at de hadde skrubbsår på armen. I èn barnehage var det kun ett barn som skulle starte i min klasse. Jeg møtte avdelingsleder, og sammen skulle vi møte skolestarteren. På vei til lekeområdet kom det ganske mye informasjon som jeg har tenkt på med jevne mellomrom siden. Hun sa: «Ja, der får du henda fulle! Du skal nok få litt utfordring med å få han til å sitte på plassen sin.» Plutselig satt jeg med informasjon om hvordan de oppfattet dette barnet som snart skulle begynne på skolen. Jeg møtte et nydelig eksemplar av arten skolestartere med fregner, lys lugg og skrubbsår på armen. Akkurat like skjønn som de andre jeg hadde møtt, og akkurat så ulike som de andre hadde vært. Han skravlet og ville vise meg rundt. Herlig, tenkte jeg. Denne blir god å ha i gruppa. På vei tilbake til skolen tenkte jeg på informasjon jeg hadde fått. Jaja, det er jo bare å være i forkant og legge til rette som best jeg kan, tenkte jeg og stålsatte meg. Alle senarioer ble forberedt, og de som hadde tilknytning til klassen ble forberedt på hva som kom. Men hva skjer? Jo, etter tre uker må jeg arrestere meg selv for å være så forutinntatt på hva som kom. Skolestarteren fra nevnte barnehage var en munter, kreativ og morsom fyr. Han hadde glimt i øyet og var en nysgjerrig og lærenem gutt. Vi hadde møtt eleven på to helt forskjellige arenaer og på helt ulike måter. Kanskje var bare gutten overmoden for skolen? Kanskje var ikke personalet klar for en vitebegjærlig 5 1/2-åring? I hvert fall var det veldig urettferdig å møte eleven med dette i bakholdet, har jeg tenkt på i ettertid.

Et møte mellom elev og lærer kan være situasjonsbetinget og handler ofte om relasjon og motivasjon. Husk å framsnakke noen i dag.